Lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid

Presentasjon i anledning workshop 29. august 2017

Frivillig innsats - god folkehelse

Hvor er vi aktive?

Norge er et godt land å bo i. Vi har høy levestandard, høy sysselsetting, høy grad av likestilling og høy valgdeltakelse. Når vi som nasjon topper FNs levekårsstatistikk år etter år, skyldes ikke bare det faktum at vi har en trygg og god økonomisk situasjon. Årsaken ligger også i at vi har et levende sivilsamfunn med en sterk og kraftfull ideell og frivillig sektor. (Inspirasjonshefte: «Samarbeid mellom frivillige og kommuner», KMD)

Norge er «verdensmester» i frivillig innsats. ca. 60 % av befolkningen deltar (har utført frivillig arbeid siste 12 mnd.). Bak hvert lønnet årsverk i ideell/frivillig sektor står det i overkant av 1.4 frivillige årsverk. Ulønnet frivillig innsats utgjør ca. 120.000 årsverk - i tillegg kommer all dugnaden og frivilligheten som utføres utenfor organisasjonene.Pårørendes innsats utgjør ca. 100 000 årsverk pr. år.

Sentrale grunnverdier i livet er opplevelse av mening og mestring, identitet og egenverd. I tillegg til arbeidslivet, realiseres mye av dette gjennom frivillig sektor. Gjennom KS`recovery læringsnettverk er det fokusert på hvor viktig frivillig sektor er for å kunne bygge opp under disse elementene i et menneskes liv - særlig for mennesker som sliter med psykiske helse- og rusvansker. 

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet, er et samarbeid mellom Frivillighet Norge, KS og HOD. Strategien skal bidra til å redusere ensomhet, øke frivilliges arbeid på helse- og omsorgsfeltet og styrke systematisk samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner. 

Kommunene anbefales å etablere en kommunal frivillighetspolitikk:

  • For å sikre forutsigbare kår både for de frivillige organisasjonene og for kommunen
  • For å klargjøre begge parters forventninger
  • For å avdekke behov og løsninger man ellers ikke ville finne
  • For å kunne løse uløste oppgaver i kommunene
  • For å gi de frivillige organisasjonene innflytelse og bedre rammevilkår
  • For å trekke flere innbyggere inn i frivillig aktivitet

Hvordan behandlingen og oppfølging både i kommuner og spesialisthelsetjenesten kan bidra til å åpne veien for mennesker inn i slike tilbud, er en viktig del av å gi recoverystøttende tjenester. 

 

Definisjoner på recovery

Innen psykisk helse har ordet «recovery» to betydninger: 

  1. Klinisk recovery eller tilfriskning - når noen blir frisk etter behandling av en lidelse og ikke lenger opplever symptomer på lidelsen.  
  2. Personlig recovery/tilfriskning - å oppnå et liv det er verdt å leve - uten nødvendigvis å oppnå klinisk recovery. Bygge et liv som er tilfredsstillende, gir mening og oppleves som verdifullt.

Mike Slade, professor of Mental Health Recovery and Social Inclusion, Faculty of Medicine & Health Sciences, Nottingham

«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv” 

Tim Anthony, Recovery from mental illness: the guiding vision of the mentalhealth system in the 1990s, Psychosocial Rehabilitation Journal, 16(4), April 1993, 11-23, oversatt av Solfrid Vatne

Pasient/bruker som er i en recoveryprosess har ofte fire «arbeidsoppgaver» (Forskning, Mike Slade)

  1. å utvikle en positiv identitet
  2. å ramme inn den «psykiske sykdommen» 
  3. å ta personlig ansvar
  4. å utvikle verdsatte sosiale roller

Svar fra pasienter/brukere om deres egen recovery (Leamy et.al. 2008)

Alle aktører innen rus- og psykisk helse kan bidra i å støtte opp om disse arbeidsoppgavene.

Viktig med god kompetanse og erfaring, men ikke ferdige, på forhånd vedtatte svar. Spør den det gjelder. Noen trenger tålmodige hjelpere, som ikke gir opp, er bærere av håp, og jakter på hva det er i den enkelte sitt liv som kan fremme:

tilhørighet og tilknytning – håp og optimisme – identitet og egenverd – mening og mestring – selvstendighet og sjølråderett. 

Psykiater Trond Aarre: Det er snakk om å peke ut en ny retning for framtidas psykiske helsevern og rusbehandling, som legger mer vekt på:

• Alminneliggjøring

• Normalisering 

• Integrering

Fokus på sykdom og diagnoser  - «hva feiler det deg» - er byttet ut med fokus på den enkelte sin personlige opplevelse av sin situasjon og at dette danner utgangspunktet for den enkelte sin recoveryprosess. 

Felles verdigrunnlag for psykisk helse og rus

Felles verdigrunnlag - hvorfor?

Forskning viser at implementering som har fokus på de grunnleggende verdiene i større grad enn strukturelle og organisatoriske endringer bidrar til en praksisendring som gjør at folk opplever bedring.Turid Møller Olsø, NAPHA

I forbindelse med KS`recovery læringsnettverk for Rogaland og Sunnhordland (15 kommuner), ble det utarbeidet et slik felles verdigrunnlag. Disse ble lagt frem på den siste nettverkssamlingen 21. og 22. november 2017.

Grunnverdiene er gjengitt og trykket opp i et eget hefte. I heftet er grunnverdiene beskrevet; hva de innebærer og hva som er særlig viktig for den som ønsker/søker hjelp, pårørende, ansatte, ledere og politikere dersom en ønsker å følge dem.

Her er dette heftet. Fritt frem til å ta i bruk i eget arbeid! 🙂

Litt om Recovery, grunnverdier, FIT og læringsnettverk

Presentasjon på fag-/inspirasjonsdag på Stord - 28. november 2017

Sentrale føringer og retningslinjer

Tinghaug, Klepp

Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid

Veilederen beskriver krav og forventninger til lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid i lys av gjeldende lovverk og nasjonale føringer for området. Den angir sentrale aktører og skisserer hvordan tjenestene kan ivareta målene på en god måte.

Det legges særlig vekt på at:

  Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv

•  Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester

•  Psykisk helse og rus ses i sammenheng

Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

 

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Opptrappingsplanen for er sentral i oppbyggingen av psykisk helse- og rustjenester i årene som kommer. Planen har fem hovedmål:

  Tydelig folkehelseperspektiv

  Bedre kvalitet og økt kompetanse

  Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering

  Forpliktende samhandling

  Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende

Opptrappingsplanen for rusfeltet.